Automatisk urverk prinsipp

Prinsippet om urverket til et automatisk ur Urverket er den viktigste delen av urbevegelsen. Den opprinnelige satsen inkluderer: fat, fatdeksel, fat og hovedfjær. I motsetning til hovedfjærstrukturen til en generell håndviklet klokke, har ikke hovedfjæren til et automatisk klokke et" halekrok" ;, så det er ikke hengt opp på innerveggen av fatet. Faktisk har den en" sekundær hovedfjær" på slutten av hovedfjæren, og den er koblet til hele hovedfjæren ved elektrisk strømpunkt sveising. I fri tilstand er hovedfjæren S-formet, og deformasjonsretningen til" sekundærfjær" er motsatt av hovedkilden, så den har antispenning. Bredden på" sekundærfjær" er litt smalere enn hovedfjærets, men tykkelsen er relativt stor, omtrent 1,5 ganger hovedfjærets, og lengden er i utgangspunktet nær viklingen inni fatet. Fotokommentar: (1) hovedfjær, (2) fathjul, (3) aksel, (4) boksdeksel, (5) motfjær. Når hovedfjæret er viklet inn i fatet, vil" sekundærfjær" skaper en spenningsfriksjon på innerveggen av fatet. Når uret' s hovedfjær er helt såret, vil" sekundær vår" og den innvendige veggen på tønnen vil produsere Skidding. Derfor har den automatiske klokkefjæren to dreiemomentindikatorer, den ene er fullstendig dreiemoment og den andre er fjæren som sklir. Hovedfjærets glidemoment må være større enn det fullstendige dreiemomentet for å sikre at det automatiske hovedfjæret kan vikles helt. Størrelsen på urets glidemoment er veldig viktig og må være passende. Hvis den er for stor, vil den føre til at klokken" banker" (den såkalte" bank" refererer til overdreven svinging av balanseringshjulet, og forårsaker at spikeren til balanseringshjulet sparker til utsiden av pallegaffelen), vil det selvviklende utstyret bli skadet i alvorlige tilfeller. Hvis glidemomentet er for lite, vil klokken' s kontinuerlige kjøretid ikke være lang nok, og det vil lett føre til at klokken stopper. Det er to friksjonsfrigjøringsmekanismer i klokken som er avhengige av elastisk samarbeid: den ene er på minutthjulet, som løser de forskjellige behovene til klokken' s hånd og klokkehånd; den andre er en automatisk vikling. Derfor, hvis en automatisk klokke slynger hovedfjæren for hånd, vil den alltid være" misfornøyd" ;. Når viklingsmomentet er større enn hovedfjærets glidemoment, vil" sekundærfjær" vil gli vekk fra fatveggen, og" sekundærfjær" Oljingen er veldig spesiell, vanligvis med viskøs salveolje eller svart molybdendisulfid, og mengden olje må kontrolleres strengt. Videre, selv når du rengjør og smører en god klokke, bør fatet heller ikke åpnes. (Med unntak av feil med ødelagt urverk) Derfor er fathjulene til mange importerte klokker merket med selvsmørende merker eller er ganske enkelt gjort ikke avtakbare, noe som betyr at du ikke har lov til å åpne dem. Det "sekundære fjæren" glidemomentet har en relativt stor innvirkning på dreiemomentet på klokkens hjulstang. Det vil påvirke svingamplituden direkte. For å stabilisere det glidende dreiemomentet, lager mange klokker også spor på innerveggen av tønnen. Automatiske klokker bør teoretisk være mer nøyaktige når de vikles. Det er fordi så lenge klokken er slitt, bør hovedfjæren i utgangspunktet være full, men forutsetningen er at mengden menneskelig trening er tilstrekkelig. Derfor er eldre, syke og de som sitter og jobber hele året ikke egnet til å bruke automatiske klokker. De med utilstrekkelig trening kan bare etterfylle hovedfjæren ved å vikle den for hånd, men det er virkelig en ganske deprimerende ting å vikle en klokke merket" AUTOMATIC" for hånd.