klokkeskive
May 08, 2023
Legg igjen en beskjed
Skiven brukes hovedsakelig til å vise tid, samtidig som den påvirker det generelle utseendet og materialdesignet til klokken. Urskiven kan designes i forskjellige former eller materialer, og tidsskalaen kan også trykkes med enkel maling eller preget.
Skivemateriale
De vanlige skivematerialene kan grovt deles inn i fire typer: metall, emalje, perlefritillaria og karbonfiberskive.
Metall kan også deles inn i 925 sterling sølv urskive og lakkskive, med messing som hovedmateriale for lakkskive, som er den vanligste typen.
Emaljerte urskiver brukes vanligvis til high-end klokker.
Perle oyster skiven er oftest sammenkoblet med dameklokker, og ved å bruke dette skallmaterialet til å lage skiven kan du oppleve variasjonen av farger på grunn av forskjellige synsvinkler.
Karbonfiber har en kort historie med å bli brukt til å lage urskiver, men det er ofte brukt i sportsklokker på grunn av fiber som fleksibilitet, lett vekt og forskjellige utmerkede egenskaper til karbonelementer, som korrosjonsbestandighet og varmebestandighet.
Skiveskala
Skalaene på urskiven inkluderer hovedsakelig arabiske talls tidsskala, romertalls tidsskala, nagletidsskala, sverdtidsskala og bartidsskala.
Skivefarge
De vanligste urskivefargene inkluderer: hvit urskive, sølvhvit urskive, sølvgrå urskive, mørkegrå urskive, svart urskive, dyp brun urskive, kaffeskive, beige urskive, champagnegullskive, rosa urskive, oransje urskive, rød urskive, grønn urskive , blå urskive, diamantskive, mønsterskive, etc.
Skiveform
Det er fire hovedtyper av skiveformer: sirkulær urskive, firkantet urskive, tønnetype urskive og oval urskive.
Skivediameter
Diameteren til en skive refererer vanligvis til diameteren på det ytre skallet, siden de fleste ytre skall ikke er for vanlige sirkler, så de er generelt en referanseverdi. Den indre diameteren på skiven refererer til diameteren på frontplaten. Vanlige overflatediametre inkluderer 32 mm, 34 mm, 36 mm, 38 mm, 39 mm, 40 mm, 41 mm, 42 mm, 44 mm og 50 mm.
Analyse og vedlikehold av årsaken til urskivens misfarging
1. Hvis klokken er oversvømmet eller holdt fuktig i lang tid, forseglingen av urkassen ikke er tett, og ekstern fuktighet kommer inn i klokken, er det veldig lett å få urskiven til å endre farge, eller malingen på urskiven dekselet flasser av, som er preget av flere forekomster på kanten av skiven. Derfor, når du bruker en ikke-profesjonell dykkerklokke, prøv å ikke bli våt, svømme osv.
2. Hvis det er en nattlyspeker på en klokke som har stått ubrukt over lengre tid, avhenger det av arten av materialet som brukes til nattlyset. Generelt, for gammeldagse klokker, bør man være ekstra forsiktig. Misfargingsdelen av urskiven er ofte i den tilsvarende posisjonen til nattlyset på klokkens time- og minuttvisere.
3. Klokker plasseres eller utsettes for sollys i lang tid, og de ulike strålene i sollyset kan sakte misfarge alt. Det samme gjelder utsøkte ting, og ingen kan slippe unna. Prøv å minimere eksponeringen av klokken for solen.
4. Klokker kommer i kontakt med stråling eller radioaktive stoffer, som kan ha anvendelse i medisinsk behandling og viss industriell produksjon. Dette er det kraftigste, da det kan føre til at enkelte ting endrer farge i løpet av kort tid. Hvis det er pasienter som gjennomgår strålebehandling eller gjennomgår tester som involverer stråling, ikke bruk klokke.

